For flate deler sender du en .dxf – bransjestandarden for 2D-skjæring. For 3D-deler og sammenføyninger er .step best. Vi tar også imot .dwg, .ai, .f3d, .3mf, .stl – og hvis alt du har er en skisse eller et bilde, går det også: vi klargjør CNC-klare CAD-filer som en del av jobben.

Tre regler som forhindrer 90 % av filproblemene:

• Eksporter i millimeter, i målestokk 1:1.
• Sørg for at hver form er en lukket kontur – ingen glipper, ingen doble linjer. Maskinen skjærer langs vektorbaner, og et brutt omriss kan ikke gjøres om til en verktøybane.
• Konverter tekst til kurver før du eksporterer, ellers blir skrifttypen din erstattet hos oss.

Send delene som separate former i stedet for ferdig plassert på en plate – nestingprogramvaren vår pakker dem tettere på materialet enn manuell plassering, noe som direkte senker materialkostnaden din. Hvis fiberretningen betyr noe for en synlig del, er det bare å merke den.

Et freseverktøy er rundt, vanligvis 4–8 mm i diameter. Det har én viktig konsekvens: et innvendig hjørne kan aldri bli helt skarpt. En fres på 6 mm etterlater en radius på 3 mm i hvert innvendige hjørne. Utvendige hjørner blir skarpe – ingen problemer der.

For de fleste deler er den lille innvendige radiusen usynlig og uten betydning. Den blir et problem i ett bestemt tilfelle: sammenføyninger. Hvis en firkantet tapp skal gli inn i et firkantet spor, vil de avrundede hjørnene i sporet stoppe den – tappen blir liggende på radiene og kommer aldri helt på plass.

Løsningen er en dogbone: en liten sirkelformet overfresing i hvert innvendige hjørne av sporet. Fresen går litt forbi hjørnet og gir plass til det skarpe hjørnet på motstykket. En variant som kalles T-bone, legger overfresingen langs den ene kanten i stedet – nyttig der en synlig dogbone ville sett feil ut.

Du trenger ikke å tegne dogbones selv. Bare fortell oss hvilke spor som er sammenføyninger, så legger vi til utfresingene der de trengs. Hvis du likevel modellerer dem selv (det gjør mange som designer parametriske møbler), sørger du for at radiusen på overfresingen passer til verktøyet – vi freser de fleste sammenføyninger med en fres på 6 mm.

En nyfrest kant på kryssfiner eller MDF er skarp og rettvinklet – faktisk skarp å ta på. For konstruksjonsdeler og skjulte deler er det akkurat det du vil ha: størst mulig limflate og presis pasning.

For deler som folk tar på – bordplater, hyllefronter, barnemøbler, håndtak, brett – vil du som regel ha kanten brukket (faset eller avrundet). Dette er en tilleggsoperasjon, og du kan velge profil:

• Liten fas (f.eks. 1–2 mm i 45°) – diskret og moderne, fjerner bare skarpheten.
• Avrunding R3 – det mest populære valget: en myk radius som er god å ta i, og som også gjør kanten langt mer motstandsdyktig mot oppflising i bruk.
• Større radier (R6 og oppover) eller spesialprofiler – for et mykere, mer møbelaktig uttrykk.

Angi hvilke kanter som skal brekkes (ofte bare oversiden av ytterkonturen) – å brekke alle kanter, også i sporene til sammenføyningene, ville ødelegge pasningene. Er du usikker, beskriv hvordan delen skal brukes, så foreslår vi en profil.

Kryssfiner er et lagdelt materiale, og toppfineren kan flise seg litt opp langs snittet – små oppflisinger på en brøkdel av en millimeter i dybden. Hvor mye av dette som er akseptabelt, avhenger helt av hva delen skal brukes til, så vi tilbyr tre nivåer:

Riktig nivå har betydning for budsjettet: å betale for slipte kanter på deler som ender inne i et skapskrog, er bortkastede penger, og et standardsnitt på kanten av en klarlakkert bordplate vil skuffe. Fortell oss hvilke deler som er synlige, så kombinerer vi nivåer i ett og samme prosjekt.

En bjørkekryssfinerplate på «18 mm» måler i virkeligheten et sted rundt 17,5–18,2 mm, avhengig av merke og parti. For de fleste deler spiller det ingen rolle. For presspasninger og sammenføyninger med spor er det kritisk – et spor tegnet på nøyaktig 18 mm kan ende opp løst eller umulig trangt.

Den enkle løsningen: merk hvilke spor som må passe til materialet, så justerer vi dem etter den målte tykkelsen på den faktiske platen før skjæring. Som tommelfingerregel gir et spor lik reell tykkelse en trang pasning som må bankes sammen; legg til 0,1–0,3 mm for glidepasning (og husk at maling eller lakk også bygger tykkelse).

Materialet er ofte den største kostnaden i en CNC-jobb, og det kjøpes i hele plater. Kjenner du standardformatene, er det lettere å tegne deler som kan nestes effektivt:

1250 × 2500 mm (vanligst), 1525 × 3050 mm, 1525 × 1525 mm

2800 × 2070 mm, also 2440 × 1220 mm and 1220 × 3050 mm

2800 × 2070 mm

2500 × 1250 mm

4200 × 1300 mm

Tre praktiske råd:

Ti like deler nestes langt bedre enn én, så hvis du lager en prototype av noe du senere skal produsere som et parti, be om begge prisene samtidig.